Jeg tilhører det man kaller dessertgenerasjonen - etterkrigsbarna som har fått både i pose og sekk. Vel, ikke alle. Det ble også mer og mer vanlig med skilsmisser og mange - spesielt enslige mødre - har hatt det trangt. Da jeg fikk to barn med ett års mellomrom, sa jeg opp en god jobb og ble hjemme noen år. Den gangen var det ingen som snakket om pensjonspoeng og tanken på pensjonisttilværelsen var fjern. Etter skilsmissen satt jeg igjen med to små barn og freelancejobb som ingen blir rik av. Og de 14.000 kronene jeg nå får på konto hver måned, tillater ikke mange sprell før kontoen er tom. Derfor har jeg blitt ekstremt prisbevisst på mine gamle dager.
Ofte diskuterer pesjonister de høye levekostnadene seg i mellom. Mange er sesielt oppgitt over matvareprisene. Mat må vi jo ha. De kjøper små porsjoner og unner seg sjelden en god biff til middag. Men prisen på varene de har kjøpt, husker de ikke. "Nei, det har jeg da glemt" er standardsvaret. Dette har jeg hørt så ofte, at jeg har begynt å lure på om folk er
så sløve at de rett og slett ikke legger merke til prisene. Eller at de rett og slett har glemt dem i det øyeblikket de harn forlatt butikken.
Hva med å bruke det som hjernetrim? De eldre blir anbefalt å trimme hjerne for å holde den i gang. Da er det ikke dumt å trene seg opp til å huske prisene på det du putter i bæreposen.
Da kan du også lettere sammenligne fra butikk til butikk. Enkelte varer er betydelig billigere noen steder og det er verd å merke seg. Det blir fort penger av en tier her og en tier der.
Selv er jeg blitt veldig oppmerksom på priser etter at jeg ble pensjonist og har funnet ut at jeg kan spare mye på å kjøpe de store kjedenes egne produkter. Dessuten er det billigere å kjøpe i løs vekt. Hos REMA 1000 kan du for eksempel kjøpe løk til halv pris hvis du ikke griper en ferdigpakket strømpe. Og nå som de fleste av oss har fryser, er det veldig mye å spare ved å kjøpe store pakninger eller hel, frossen fisk. Laks og ørret koster betydelig mindre pr. kilo. Jeg deler dem opp i passende porsjoner og fryser dem ned igjen. Noen tror det ikke lar seg gjøre, men jeg har alri fått usmak på fisker selv om den har vært tint en gang ekstra. Det er heller ikke noe i veien for å filetere den. Hvis fisken er stor, pleier jeg å grave noe av den. Da har jeg rimelig selskapsmat i fryseren til en senere anledning.
Et annet og godt alternativ er å ta en tur over grensen en gang i mellom. Har du egen bil, kan du alltid få med en eller to til og dele på reisekostnadene. Ellers er det jo også arrangerte bussturer nettopp for pensjonister. Spesielt prisen på kjøtt og ost er mye lavere i Sverige, men det er også penger å spare på mye annet. Da er det en fordel å huske hva det koster i din lokale butikk slik at du kan sammenligne.
Alt dette høres kanskje kjedelig ut, men selv har jeg oppdaget at hukommelsen i hvertfall ikke er blitt dårligere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar