Min tilværelse som røyker startet usedvanlig tidlig. Ikke at jeg røkte selv, men det gjorde mine foreldre til gangs. De visste jo ikke hvor farlig og vanedannende nikotin var og dampet i vei på Hobby og South State uten filter. Spesielt var det ille i bilen. Min mor var allergisk mot trekk og lange bilturer ble gjennomført uten en eneste liten glippe på vinduene. Kanskje ikke så rart at vi ble bilsyke - eller skal man kalle det røykforgiftet?
Min aller første sigarett tok jeg i 7-årsalderen. Hadde stjålet en Hobby av mor og delte den brodelig med en venninne bak hennes hus. Vi kastet opp begge to og det gikk mange år før det fristet å prøve igjen. Det skjedde på realskolen. Fire jenter på hyttetur med 6 brød, 2 pakker sigaretter, 1 flaske gin og 3 poser M. Litt mer mat hadde vi nok, men jeg husker så indelig vel det steinharde brødet etter en uke. Vi hadde jo ikke plastposer den gangen. Dessuten hadde vi hverken solo eller cola, så ginen måtte drikkes bar. Det smakte ikke godt så vi brukte den likegodt som tennveske i peisen. Men sigarettene ble ikke kastet på bålet. De smakte ganske godt når vi tygget M ved siden av. Det hadde en av jentene prøvd tidligere. Jeg tror det var starten på nikotinmisbruk for oss alle fire.
Jeg kunne vel ikke kalles for røyer før jeg kom i 18-årsalderen. Det var ikke mange i venneskretsen som ikke røkte. Det var jo moderne med en sigarett mellom fingrene. Vi så det på kino hvor alle de store idolene dampet ivei og reklameplakater med råkjekke menn reklamerte for tobakken. Ingen motforestillinger der. Ikke en eneste stemme som fortalte oss at dette var skadelig.
Mot slutten av 70-tallet starte Smoke-enders, et kurs i å slutte. Min mor overtalte meg og vi sluttet begge to - hun for alltid, jeg i to år. Da tok jeg et par sigaretter i et selskap og det var det. I den røykfrie perioden hadde jeg gått opp 10 kilo og trodde at de ville forsvinne av seg selv når jeg nå begynte å røyke igjen, men den gang ei. Sigaretter er nå ikke en gang en slankekur.
Ettersom årene har gått, er det blitt et veldig fokus på skadevirkningen av nikotin.Tidliegere kunne man røyke både på tog og fly, men jeg tror selv hardbarka nikotinslaver syntes det var greit å reise røykfritt. Så kom røyeloven som satte store begrensninger på hvor vi fikk lov å tenne en sigarett. Da ble det store endringer i en røykers tilværelse. Spesielt da de fjernet alle røykerom og vi ble forvist til uterommet. Enkelte utesteder har heldigvis uteplass med askebeger, men det blir vel snart slutt på det også. Jeg har faktisk opplevd at folk har gått over gaten når jeg har stått på fortauet med en sigarett. Jeg tilhører nå en PARIA-KASTE.
Heldigvis bor jeg alene i et nabolag med flere andre pensjonister som også røyker. Det er slett ikke alle som klarer å slutte. I gangen til en av naboene henger sågar et skilt med "Røking tillatt"! Hos meg er det også tillatt til tross for mine barns iherdige protester. Når de er på besøk, går jeg ut. Vi er blitt en slags underklasse, vi røykere. Når man leser alt som skrives, sitter man igjen med et inntrykk av at de som fremdeles røyker, er mennesker i de lavere skikt i samfunnet. Det er ikke årene på skolebenken som avgjør om du greier å slutte, det er graden av avhengighet til nikotin. Som de fleste nå vet, er nikotin et av de mest vanedannende stoffene vi har. Som en lege sa til meg for et par måneder siden: "Det er ikke uten grunn at man har utviklet Champix - pillen som skal hjelpe folk å slutte. Eller nikotinplaster og tyggegummi som mange går og gumler på i årevis etter at de har kuttet ut sigarettene."
Blandt ungdommen er det ikke "in" å røyke, men du verden så mange det er som bruker snus. Og snusen inneholder enda mer nikotin enn sigaretter. Jeg har også brukt snus i en periode, men hadde en ganske skremmende opplevelse. Plutselig begynte jeg å klø i området rundt munnen. I løpet av et par dager så jeg ut som et skrukketroll. Det tok over en uke med allergitabletter i dobbel dose og kortison - både i form av piller og krem - før jeg ble bra. Snus - nei takk!
Myndighetene har holdt på med sin skremselspropaganda i årevis og det har selvfølglig fått mange til å stumpe røyken. Nå ønsker helseministeren at sigarettpakkene skal være kjedeligst mulig og uten navn på fabrikkanten. Vil en navnløs, grå pakke være mindre attraktiv enn en med groteske bilder av ødelagte lunger? Vi får også stadig høre hvor mye en røyker koster samfunnet, men med det avgiftsnivået vi har på sigaretter, så har vi vel betalt inn ganske store summer til statskassen i løpet av livet. Det er det ingen som snakker om.
Hvis myndighetene skal få hele den norske befolkning til å stumpe røyken, må de kanskje forby alt salg over disk. La sigaretter bli reseptbelagt til dem som ikke klarer å slutte. Stoppe alle Harry-turer som mange røykere tar for å spare penger på tobakk. Da vil røykerne dø ut etterhvert og samfunnet vil bli røykfritt om ca. 50 år. I mellomtiden hadde det vært fint om vi som en ganske stor gruppe mennesker i alle samfunnslag, ikke ble behandlet som utskudd.
Denne oppskriften fikk jeg av noen venner i Krakow for mange år siden. Der nede er de mye flinkere enn oss til å utnytte den ressursen soppen er. Dessuten er de ikke like kresne som oss når de går på sopptur og plukker med seg det de finner av spiselige eksemplarer. Litt markspist ingen hindring. Spesielt ettertraktet er steinsoppen. Hvis du ikke gidder å plukke den selv, kan du bare ta en kjøretur. Sopp-plukkerne står overalt og selger dagens fangst. Her hjemme ville vi nok aldri ha lagt mye av det i kurven, men de er mange om beinet og tar det de finner. Marken dør jo under videre behandling.
