lørdag 15. august 2015

SYLTET SOPP

Denne oppskriften fikk jeg av noen venner i Krakow for mange år siden. Der nede er de mye flinkere enn oss til å utnytte den ressursen soppen er. Dessuten er de ikke like kresne som oss når de går på sopptur og plukker med seg det de finner av spiselige eksemplarer. Litt markspist ingen hindring. Spesielt ettertraktet er steinsoppen. Hvis du ikke gidder å plukke den selv, kan du bare ta en kjøretur. Sopp-plukkerne står overalt og selger dagens fangst. Her hjemme ville vi nok aldri ha lagt mye av det i kurven, men de er mange om beinet og tar det de finner. Marken dør jo under videre behandling.

Jeg har ofte brukt rødskrubb til denne oppskriften. Hvis de har vært mye av den, har jeg bare brukt hattene. Råflott,  men godt. Små, faste eksemplarer av kremle og riske er også godt. Steinsoppen sparer jeg til andre formål, men den kan selvfølgelig også brukes.

Oppskrift:

Du tar ca. 2 kg sopp og koker i 5 minutter i vann tilsatt salt - 1 ts salt pr. liter vann. Sil av vannet og lag marinade:

2,5 dl eddik 10%
7,5 dl vann
7 ss sukker
2 middels store løk eller tilsvarende mengde sølvløk

Del løken i passe store biter og kok marinaden til løken er blank. Putt soppen i og kok i ytterligere 5 minutter. Nå skal det over i varme glass. Ha et laubærblad og 5-6 hele allehånde i hvert glass. Lukk godt og sett dem på hodet til neste dag. Og så kan du nyte sopp-pickles til neste sesong.

ITALIENSK OPPSKRIFT PÅ SYLTET SOPP

I Italia er de veldig glade i syltet sopp nedlagt i olivenolje. Denne oppskriften er fra Nord-Italia og egner seg for de fleste gode matsopper. Jeg bruker bare små, feilfrie eksemplarer slik at de ser delikate ut i glassene. Jeg bruker dem gjerne som presanger til dem som har alt.

INGREDIENSER:

Små eksemplarer av god matsopp
2,5 dl rødvinseddik
2,5 dl vann
1.5 ss salt
20 hele pepperkorn
et par laubærblader
olivenolje
3 fedd hvitløk i tynne skiver

Kok opp laken av eddik, vann, salt, pepperkorn og laubærblader. La soppen trekke 6-7 minutter og legg den over på et kjøkkenhådkle. La den renne av seg noen timer før du legger dem på glass sammen med hvitløk og et par laubærblader. Fyll helt opp med god olivenolje. Glassene bør oppbevares kjølig.

Jeg har også servert dem stekt og det er faktisk veldig godt. Jeg tar dem bare ut av glasset og steker dem i oljen som følger med.







søndag 9. august 2015

RABARBRATID



Rabarbra er absolutt best før St. Hans. Den er litt dyr å kjøpe i butikken, men fortvil ikke. Jeg har oppdaget at de står urørt i mange hager. Det er helt gratis å ringe på og spørre om den blir brukt. Det eneste du har å tape, er at de sier nei, men forbausende mange er bare glad til at noen vil ha den. Da kan du glad og fornøyd gå hjem og lage både kake og suppe. Smuldrekake er en enkel variant - rimelig og lett å lage.

OPPKRIFT PÅ SMULDREKAKE:

500 g  rabarbra
150 g sukker
1 appelsin

Deig:
150 g hvetemel
150 g smør
4 ss sukker

Skjær rabarbra i ca. 1 cm tykke stykker og legg dem i en ildfast form med sukker og saften av appelsin. Bland sammen deigen og smuldre den over det hele. Stekes i ovnen på 200 grader i 30-40 minutter. Og så er det bare å invitere naboen inn til en kaffekopp med nogo attåt.

RABARBRAVIN

I år har jeg vært så heldig å få nok rabarbra til å legge vin også. Nå er den over den aller første gjæringsfasen, så jeg vet fremdeles ikke hvordan den blir. Andre som har erfaring med rabarbravin, sier at den kan bli riktig så god.

OPPSKRIFT PÅ RABARBRAVIN

10 l rabarbra
11 l kokende vann
1 kg sukker

Kutt rabarbraen opp i små biter og legg den i et gjæringskar. Kok opp vann og sukker og tøm over. La dette stå og trekke over natten og tilsett så gjær og vinenzymer. Etter 4 dager siler du av bitene i et døslag og tilsetter ytterligere 2 kilo sukker oppløst i vann. Husk at det ikke må være varmt når du heller det i karet. Fyll opp med vann til det er 17 liter og sett på lokk med vannlås. Nå skal den stå og gjære i 3 dager før du setter til ytterligere 1,5 kg sukker og fyller på til 22 liter.

Og hit er min vin kommet i dag. Nå skal den stå i fred til pluppingen i vannlåsen avtar før jeg skal stoppe prosessen. Jeg antar at det vil ta en ukes tid. Kommer tilbake med mer senere.

06.08

Nå er rabrarbravinen klar til tapping på flasker. Jeg har ristet og ristet og ristet så nå skulle kullsyren være ute. Jeg smakte så vidt på den da jeg hadde stukket den om for siste gang og den blir slett ikke verst. Nå skal den få stå i fred en måned eller to før jeg serverer den.

I dag har jeg også startet et nytt prosjekt. En av mine hyggelige naboer spurte om jeg ville ha kirsebærene hennes. De var modne og hun skulle ikke bruke dem selv. Det ville jeg jo gjerne og hun fikk noen kantareller i bytte. Jeg bestemte at de sure bærene egnet seg best som likør og måtte en tur på Vinmonopolet - en butikk jeg ikke bruker mye. For noen priser! Det synes åpenbart mange andre også, for stedet var folketomt. Heldigvis for meg for jeg fikk nyttige tips av en ansatt til en kirsebærlikør med smak av jul. Nå skal jeg prøve to varianter og se hvilken som er best til gjester i desember.

KIRSEBÆRLIKØR m/kanel og nellik

Kirsebær nok til et fullt Norgesglass (1 liter)
Sukker
1 kanelstang
3 nellikspiker
60% alkohol (Noen bruker 40%, men den blir ganske tam)

Prikk alle bærene med gaffel slik at saften kommer ut, legg så mange som mulig på glasset og hell over sukker. Bruk gjerne en kniv så du får sukker mellom alle bærene. Deretter helle du på alkoholen og lukker glasset. Snu det en gang om dagen til alt sukkeret er løst opp og sett det mørkt.

Den andre varianten er enklere, men litt mer tidkrevende. Samme fremgangsmåten, men nå fjernes steinene. Hvis du vil ha den noe bitre smaken, kan du knuse et par steiner og legge i glasset. Så blir

tirsdag 4. august 2015

BENT HØIES PARIAKASTE - RØYKERNE

Min tilværelse som røyker startet usedvanlig tidlig. Ikke at jeg røkte selv, men det gjorde mine foreldre til gangs. De visste jo ikke hvor farlig og vanedannende nikotin var og dampet i vei på Hobby og South State uten filter. Spesielt var det ille i bilen. Min mor var allergisk mot trekk og lange bilturer ble gjennomført uten en eneste liten glippe på vinduene. Kanskje ikke så rart at vi ble bilsyke - eller skal man kalle det røykforgiftet?

Min aller første sigarett tok jeg i 7-årsalderen. Hadde stjålet en Hobby av mor og delte den brodelig med en venninne bak hennes hus. Vi kastet opp begge to og det gikk mange år før det fristet å prøve igjen. Det skjedde på realskolen. Fire jenter på hyttetur med 6 brød, 2 pakker sigaretter, 1 flaske gin og 3 poser M. Litt mer mat hadde vi nok, men jeg husker så indelig vel det steinharde brødet etter en uke. Vi hadde jo ikke plastposer den gangen. Dessuten hadde vi hverken solo eller cola, så ginen måtte drikkes bar. Det smakte ikke godt så vi brukte den likegodt som tennveske i peisen. Men sigarettene ble ikke kastet på bålet. De smakte ganske godt når vi tygget M ved siden av. Det hadde en av jentene prøvd tidligere. Jeg tror det var starten på nikotinmisbruk for oss alle fire.

Jeg kunne vel ikke kalles for røyer før jeg kom i 18-årsalderen. Det var ikke mange i venneskretsen som ikke røkte. Det var jo moderne med en sigarett mellom fingrene. Vi så det på kino hvor alle de store idolene dampet ivei og reklameplakater med råkjekke menn reklamerte for tobakken. Ingen motforestillinger der. Ikke en eneste stemme som fortalte oss at dette var skadelig. 
Mot slutten av 70-tallet starte Smoke-enders, et kurs i å slutte. Min mor overtalte meg og vi sluttet begge to - hun for alltid, jeg i to år. Da tok jeg et par sigaretter i et selskap og det var det. I den røykfrie perioden hadde jeg gått opp 10 kilo og trodde at de ville forsvinne av seg selv når jeg nå begynte å røyke igjen, men den gang ei. Sigaretter er nå ikke en gang en slankekur. 

Ettersom årene har gått, er det blitt et veldig fokus på skadevirkningen av nikotin.Tidliegere kunne man røyke både på tog og fly, men jeg tror selv hardbarka nikotinslaver syntes det var greit å reise røykfritt. Så kom røyeloven som satte store begrensninger på hvor vi fikk lov å tenne en sigarett. Da ble det store endringer i en røykers tilværelse. Spesielt da de fjernet alle røykerom og vi ble forvist til uterommet. Enkelte utesteder  har heldigvis uteplass med askebeger, men det blir vel snart slutt på det også. Jeg har faktisk opplevd at folk har gått over gaten når jeg har stått på fortauet med en sigarett. Jeg tilhører nå en PARIA-KASTE. 

Heldigvis bor jeg alene i et nabolag med flere andre pensjonister som også røyker. Det er slett ikke alle som klarer å slutte. I gangen til en av naboene henger sågar et skilt med "Røking tillatt"! Hos meg er det også tillatt til tross for mine barns iherdige protester. Når de er på besøk, går jeg ut. Vi er blitt en slags underklasse, vi røykere. Når man leser alt som skrives, sitter man igjen med et inntrykk av at de som fremdeles røyker, er mennesker i de lavere skikt i samfunnet. Det er ikke årene på skolebenken som avgjør om du greier å slutte, det er graden av avhengighet til nikotin. Som de fleste nå vet, er nikotin et av de mest vanedannende stoffene vi har. Som en lege sa til meg for et par måneder siden: "Det er ikke uten grunn at man har utviklet Champix - pillen som skal hjelpe folk å slutte. Eller nikotinplaster og tyggegummi som mange går og gumler på i årevis etter at de har kuttet ut sigarettene." 

Blandt ungdommen er det ikke "in" å røyke, men du verden så mange det er som bruker snus. Og snusen inneholder enda mer nikotin enn sigaretter. Jeg har også brukt snus i en periode, men hadde en ganske skremmende opplevelse. Plutselig begynte jeg å klø i området rundt munnen. I løpet av et par dager så jeg ut som et skrukketroll. Det tok over en uke med allergitabletter i dobbel dose og kortison - både i form av piller og krem - før jeg ble bra. Snus - nei takk!

Myndighetene har holdt på med sin skremselspropaganda i årevis og det har selvfølglig fått mange til å stumpe røyken. Nå ønsker helseministeren at sigarettpakkene skal være kjedeligst mulig og uten navn på fabrikkanten. Vil en navnløs, grå pakke være mindre attraktiv enn en med groteske bilder av ødelagte lunger? Vi får også stadig høre hvor mye en røyker koster samfunnet, men med det avgiftsnivået vi har på sigaretter, så har vi vel betalt inn ganske store summer til statskassen i løpet av livet. Det er det ingen som snakker om.

Hvis myndighetene skal få hele den norske befolkning til å stumpe røyken, må de kanskje forby alt salg over disk. La sigaretter bli reseptbelagt til dem som ikke klarer å slutte. Stoppe alle Harry-turer som mange røykere tar for å spare penger på tobakk. Da vil røykerne dø ut etterhvert og samfunnet vil bli røykfritt om ca. 50 år. I mellomtiden hadde det vært fint om vi som en ganske stor gruppe mennesker i alle samfunnslag, ikke ble behandlet som utskudd.