KORTREIST VIN

Kortreist mat er blitt et begrep de siste årene. Husker godt første gang jeg fikk et helt foredrag av en kelner som fortalte hvor hver enkelt av grønnsakene på min tallerken stammet fra. Selv gårdsnavnene ramset han opp som om dette var viktige opplysninger. Muligens er jeg en smule gammeldags, men det var knekkende likegyldig om gulerøttene kom fra Lier eller Ørstad. Maten begynte å bli kald før han var ferdig.

 Det eneste som slett ikke var kortreist, var naturligvis vinen - italiensk som den var. Men det går faktisk an å lage kortreist vin også, i hvertfall til eget bruk. Det har jeg gjort de siste to årene. Ikke å smmenligne med god polkvalitet, men med litt erfaring er de blitt bedre og bedre.

I fjor høst var jeg så heldig å få masse nedfallsfrukt. Saftkokeren sto og putret et par dager og jeg satt igjen med mye eplesaft. Ettersom eplevin vistnok ikke smaker særlig godt, har saften fått stå i fred. For noen uker siden søkte jeg etter nye oppskrifter på nettet og fant ut at epler egner seg veldig godt som basis for vin tilsatt bær. Og i min fryser var det mye bær. Jeg har det med å plukke nok til en storfamilie, så der var det kilovis med tyttebær og andre skogsbær. I Sverige selger de tyttebærvin, men oppskriften holder de for seg selv. Det var først da jeg fant ut at tyttebær heter kubær - cowberries - på engelsk, at jeg fant en oppskrift. Dessuten sto det at tyttebær kombinert med eple var en god blanding, så her var det bare å sette igang.

TYTTEBÆRVIN

4 kg tyttebær
5 l eplesaft
2 kg sukker
saften av to sitroner
7 l vann
vingjær, gjærnæring og vinensymer

Tyttebærene skal knuses og det gjøres enkelt med en potetmoser eller som jeg gjorde, håndmixer. Jeg tømte bærene i plastkaret og kjørte i vei. Så tilsatte jeg eplesaften og løste opp sukkeret i kokende
vann og tømte over og lot det stå og kjøle seg til neste dag før jeg satte til gjær og sitronsaft. Etter fire dager silte jeg av tyttebærene, løste opp 1,5 kg sukker i vann - avkjøles - og fylte opp til 22 l veske og satte på lokk med vannlås. Etter 10 dager sluttet pluppingen og satte til gjærstopp og ristet dunken kraftig flere ganger om dagen til all kullsyren var ute. Nå kan man selvfølgelig la den stå til den har klarnet av seg selv, men jeg gjør som Ingrid Espelid gjorde, jukser litt og heller på klaringsmiddel. Så er det bare å være tålmodig et par dager før man stikker om. Jer er veldig nøye på å ikke få med grums fra bunnen. Da tømmer jeg heller ut en liter eller to. Nå er faktisk vinen klar for flasker og her er min tyttebærvin i dag.

Den skal få stå en stund på flaske og godgjøre seg før den brukes, men jeg kunne selvfølgeligikke dy meg og smakte på den. En ting er helt sikkert. Du skal like smaken av tyttebær for å nyte denne vinen! Jeg skal gi den litt tid, men er slett ikke sikker på at jeg kommer til å ofre ryggen for å plukke litervis med tyttebær til høsten. Så god er den ikke.

EPLE/SKOGSBÆRVIN

Jeg brukte samme fremgangsmåten med denne vinen, men erstattet tyttebær med en blanding av blåbær, bringebær og bjørnebær. Den er faktisk blitt veldig god. Den mest fremtredende smaken er bringebærene. En frisk rosevin til fine sommerkvelder.

OSTEKAKE MED KVARG

Denne spesielt god ostekaken smakte jeg første gang for snart 50 år siden i Israel. Oppskriften spurte jeg selvfølgelig ikke etter, men nå har jeg fått den via en venninne som igjen har fått den fra Polen. Skal du ha mange gjester, er den et must. Den er utrolig drøy så du behøver ikke bake flere slag. Dessuten kan den med fordel lages en dag eller to før selskapet.

Kvarg er en ostemasse med bare 0,3 prosent fett og med en frisk, syrlig smak. Tidligere var den ikke å oppdrive i Norge, men nå selges den i Norgesgruppens butikker. Jeg har kjøpt den på en av mine Harry-besøk og rett og slett puttet den i fryseren.


OPPSKRIFT:

Bunn:
2 eggeplommer
2,5 dl hvetemel
1 dl sukker
65 g smør

Visp smør og sukker hvitt og bland i mel og eggeplummer. Fordel i bunnen av en godt smurt
kakeform.

Fyll:
1 kg kvarg naturell
6 eggeplommer
5 eggehviter
2,5 dl sukker
100 g smør
30 g potetmel

Visp smør og sukker hvitt og bland i kvarg, eggeplommer og potetmel. Visp det forsiktig sammen og vend inn eggehvitene som du stivpisker for seg. Hell det over i kakeformen og la den steke på 150 grader (varmluft) i 40 minutter. La den stå i formen over natten i kjøleskapet slik at den får satt seg.

Den ser litt kjedelig ut i seg selv så jeg pynter den med friske bær.










Når jeg baker denne kaken, sitter jeg igjen med 3 eggehviter som jeg tidliger bare har tømt ut. Veldig uøkonomisk! Derfor bestemte jeg meg for å lage marengs i stedet. Fant en oppskrift som jeg håper gjestene vil like.

OPPSKRIFT

4 eggehviter
2,5 dl sukker
1 knivsodd salt

Pisk eggehvitene helt stive og visp sukkeret i litt etter litt. Dette er nok til 12 stykker som du legger på et bakepapir og steker på nederste rille i ovnen. Forvarm ovnen til 125 grader og skru den ned til 100 grader når du setter inn brettet. La dem steke i en time eller til de løsner fra papiret.

Siden det er første gang jeg gjør dette, ser de nok ikke helt profesjonelle ut, men jeg fikk da laget en grop i hver. Først skal de få en kremet, tykk saus for så å pyntes med friske bær og et par mynteblader fra hagen.

SAUS
200 g kremost naturell
1 ts vaniljesukker
0,5 dl kremfløte
3 ss melis.


OSTEKAKE MED KVARG - VANILJESMAK

Denne oppskrifen fikk jeg av en venninne i Israel for ikke lenge siden og fant ut at den jo passet glimrende til kvarg med vaniljesmak som faktisk også fås kjøpt i Norge. Det litt spesielle med den er at den ikke har bunn. Derfor er den da heller ikke fullt så mektig den første kakeoppskriften min.

Du trenger:

750 g kvarg med vaniljesmak
5 egg
5 ss maisenna
1 kopp sukker
2 dl rømme

Skill eggene og pisk eggehvittene med 1/4 kopp sukker. Pisk eggeplommene sammen med resten av sukkeret og rømmen. Bland kvarg og maisenna og rør inn eggeplommeblandingen før du vender i eggehvitten forsiktig.

Kaken stekes i 50 min. på 170 grader. Dekk formen med bakepapir hvis du ikke vil at kaken skal bli brn. La den stå og avkjøle seg i ovnen en god stund. Da unngår du at den faller sammen. Deretter skal den stå i kjøleskapet til den skal serveres. Jeg pyntet også denne med friske bær, mens min israelske venninne bruker vanlig krem.

SYLTET SOPP

Denne oppskriften fikk jeg av noen venner i Krakow for mange år siden. Der nede er de mye flinkere enn oss til å utnytte den ressursen soppen er. Dessuten er de ikke like kresne som oss når de går på sopptur og plukker med seg det de finner av spiselige eksemplarer. Litt markspist ingen hindring. Spesielt ettertraktet er steinsoppen. Hvis du ikke gidder å plukke den selv, kan du bare ta en kjøretur. Sopp-plukkerne står overalt og selger dagens fangst. Her hjemme ville vi nok aldri ha lagt mye av det i kurven, men de er mange om beinet og tar det de finner. Marken dør jo under videre behandling.

Jeg har ofte brukt rødskrubb til denne oppskriften. Hvis de har vært mye av den, har jeg bare brukt hattene. Råflott,  men godt. Små, faste eksemplarer av kremle og riske er også godt. Steinsoppen sparer jeg til andre formål, men den kan selvfølgelig også brukes.

Oppskrift:

Du tar ca. 2 kg sopp og koker i 5 minutter i vann tilsatt salt - 1 ts salt pr. liter vann. Sil av vannet og lag marinade:

2,5 dl eddik 10%
7,5 dl vann
7 ss sukker
2 middels store løk eller tilsvarende mengde sølvløk

Del løken i passe store biter og kok marinaden til løken er blank. Putt soppen i og kok i ytterligere 5 minutter. Nå skal det over i varme glass. Ha et laubærblad og 5-6 hele allehånde i hvert glass. Lukk godt og sett dem på hodet til neste dag. Og så kan du nyte sopp-pickles til neste sesong.

ITALIENSK OPPSKRIFT PÅ SYLTET SOPP

I Italia er de veldig glade i syltet sopp nedlagt i olivenolje. Denne oppskriften er fra Nord-Italia og egner seg for de fleste gode matsopper. Jeg bruker bare små, feilfrie eksemplarer slik at de ser delikate ut i glassene. Jeg bruker dem gjerne som presanger til dem som har alt.

INGREDIENSER:

Små eksemplarer av god matsopp
2,5 dl rødvinseddik
2,5 dl vann
1.5 ss salt
20 hele pepperkorn
et par laubærblader
olivenolje
3 fedd hvitløk i tynne skiver

Kok opp laken av eddik, vann, salt, pepperkorn og laubærblader. La soppen trekke 6-7 minutter og legg den over på et kjøkkenhådkle. La den renne av seg noen timer før du legger dem på glass sammen med hvitløk og et par laubærblader. Fyll helt opp med god olivenolje. Glassene bør oppbevares kjølig.

Jeg har også servert dem stekt og det er faktisk veldig godt. Jeg tar dem bare ut av glasset og steker dem i oljen som følger med.

RABARBRATID

Rabarbra er absolutt best før St. Hans. Den er litt dyr å kjøpe i butikken, men fortvil ikke. Jeg har oppdaget at de står urørt i mange hager. Det er helt gratis å ringe på og spørre om den blir brukt. Det eneste du har å tape, er at de sier nei, men forbausende mange er bare glad til at noen vil ha den. Da kan du glad og fornøyd gå hjem og lage både kake og suppe. Smuldrekake er en enkel variant - rimelig og lett å lage.

OPPKRIFT PÅ SMULDREKAKE:

500 g  rabarbra
150 g sukker
1 appelsin

Deig:
150 g hvetemel
150 g smør
4 ss sukker

Skjær rabarbra i ca. 1 cm tykke stykker og legg dem i en ildfast form med sukker og saften av appelsin. Bland sammen deigen og smuldre den over det hele. Stekes i ovnen på 200 grader i 30-40 minutter. Og så er det bare å invitere naboen inn til en kaffekopp med nogo attåt.

RABARBRAVIN

I år har jeg vært så heldig å få nok rabarbra til å legge vin også. Nå er den over den aller første gjæringsfasen, så jeg vet fremdeles ikke hvordan den blir. Andre som har erfaring med rabarbravin, sier at den kan bli riktig så god.

OPPSKRIFT PÅ RABARBRAVIN

10 l rabarbra
11 l kokende vann
1 kg sukker

Kutt rabarbraen opp i små biter og legg den i et gjæringskar. Kok opp vann og sukker og tøm over. La dette stå og trekke over natten og tilsett så gjær og vinenzymer. Etter 4 dager siler du av bitene i et døslag og tilsetter ytterligere 2 kilo sukker oppløst i vann. Husk at det ikke må være varmt når du heller det i karet. Fyll opp med vann til det er 17 liter og sett på lokk med vannlås. Nå skal den stå og gjære i 3 dager før du setter til ytterligere 1,5 kg sukker og fyller på til 22 liter.

Og hit er min vin kommet i dag. Nå skal den stå i fred til pluppingen i vannlåsen avtar før jeg skal stoppe prosessen. Jeg antar at det vil ta en ukes tid. Kommer tilbake med mer senere.

06.08

Nå er rabrarbravinen klar til tapping på flasker. Jeg har ristet og ristet og ristet så nå skulle kullsyren være ute. Jeg smakte så vidt på den da jeg hadde stukket den om for siste gang og den blir slett ikke verst. Nå skal den få stå i fred en måned eller to før jeg serverer den.

I dag har jeg også startet et nytt prosjekt. En av mine hyggelige naboer spurte om jeg ville ha kirsebærene hennes. De var modne og hun skulle ikke bruke dem selv. Det ville jeg jo gjerne og hun fikk noen kantareller i bytte. Jeg bestemte at de sure bærene egnet seg best som likør og måtte en tur på Vinmonopolet - en butikk jeg ikke bruker mye. For noen priser! Det synes åpenbart mange andre også, for stedet var folketomt. Heldigvis for meg for jeg fikk nyttige tips av en ansatt til en kirsebærlikør med smak av jul. Nå skal jeg prøve to varianter og se hvilken som er best til gjester i desember.

KIRSEBÆRLIKØR m/kanel og nellik

Kirsebær nok til et fullt Norgesglass (1 liter)
Sukker
1 kanelstang
3 nellikspiker
60% alkohol (Noen bruker 40%, men den blir ganske tam)

Prikk alle bærene med gaffel slik at saften kommer ut, legg så mange som mulig på glasset og hell over sukker. Bruk gjerne en kniv så du får sukker mellom alle bærene. Deretter helle du på alkoholen og lukker glasset. Snu det en gang om dagen til alt sukkeret er løst opp og sett det mørkt.

Den andre varianten er enklere, men litt mer tidkrevende. Samme fremgangsmåten, men nå fjernes steinene. Hvis du vil ha den noe bitre smaken, kan du knuse et par steiner og legge i glasset. Så blir

BENT HØIES PARIAKASTE - RØYKERNE

Min tilværelse som røyker startet usedvanlig tidlig. Ikke at jeg røkte selv, men det gjorde mine foreldre til gangs. De visste jo ikke hvor farlig og vanedannende nikotin var og dampet i vei på Hobby og South State uten filter. Spesielt var det ille i bilen. Min mor var allergisk mot trekk og lange bilturer ble gjennomført uten en eneste liten glippe på vinduene. Kanskje ikke så rart at vi ble bilsyke - eller skal man kalle det røykforgiftet?

Min aller første sigarett tok jeg i 7-årsalderen. Hadde stjålet en Hobby av mor og delte den brodelig med en venninne bak hennes hus. Vi kastet opp begge to og det gikk mange år før det fristet å prøve igjen. Det skjedde på realskolen. Fire jenter på hyttetur med 6 brød, 2 pakker sigaretter, 1 flaske gin og 3 poser M. Litt mer mat hadde vi nok, men jeg husker så indelig vel det steinharde brødet etter en uke. Vi hadde jo ikke plastposer den gangen. Dessuten hadde vi hverken solo eller cola, så ginen måtte drikkes bar. Det smakte ikke godt så vi brukte den likegodt som tennveske i peisen. Men sigarettene ble ikke kastet på bålet. De smakte ganske godt når vi tygget M ved siden av. Det hadde en av jentene prøvd tidligere. Jeg tror det var starten på nikotinmisbruk for oss alle fire.

Jeg kunne vel ikke kalles for røyer før jeg kom i 18-årsalderen. Det var ikke mange i venneskretsen som ikke røkte. Det var jo moderne med en sigarett mellom fingrene. Vi så det på kino hvor alle de store idolene dampet ivei og reklameplakater med råkjekke menn reklamerte for tobakken. Ingen motforestillinger der. Ikke en eneste stemme som fortalte oss at dette var skadelig. 

Mot slutten av 70-tallet starte Smoke-enders, et kurs i å slutte. Min mor overtalte meg og vi sluttet begge to - hun for alltid, jeg i to år. Da tok jeg et par sigaretter i et selskap og det var det. I den røykfrie perioden hadde jeg gått opp 10 kilo og trodde at de ville forsvinne av seg selv når jeg nå begynte å røyke igjen, men den gang ei. Sigaretter er nå ikke en gang en slankekur. 

Ettersom årene har gått, er det blitt et veldig fokus på skadevirkningen av nikotin.Tidliegere kunne man røyke både på tog og fly, men jeg tror selv hardbarka nikotinslaver syntes det var greit å reise røykfritt. Så kom røyeloven som satte store begrensninger på hvor vi fikk lov å tenne en sigarett. Da ble det store endringer i en røykers tilværelse. Spesielt da de fjernet alle røykerom og vi ble forvist til uterommet. Enkelte utesteder  har heldigvis uteplass med askebeger, men det blir vel snart slutt på det også. Jeg har faktisk opplevd at folk har gått over gaten når jeg har stått på fortauet med en sigarett. Jeg tilhører nå en PARIA-KASTE. 

Heldigvis bor jeg alene i et nabolag med flere andre pensjonister som også røyker. Det er slett ikke alle som klarer å slutte. I gangen til en av naboene henger sågar et skilt med "Røking tillatt"! Hos meg er det også tillatt til tross for mine barns iherdige protester. Når de er på besøk, går jeg ut. Vi er blitt en slags underklasse, vi røykere. Når man leser alt som skrives, sitter man igjen med et inntrykk av at de som fremdeles røyker, er mennesker i de lavere skikt i samfunnet. Det er ikke årene på skolebenken som avgjør om du greier å slutte, det er graden av avhengighet til nikotin. Som de fleste nå vet, er nikotin et av de mest vanedannende stoffene vi har. Som en lege sa til meg for et par måneder siden: "Det er ikke uten grunn at man har utviklet Champix - pillen som skal hjelpe folk å slutte. Eller nikotinplaster og tyggegummi som mange går og gumler på i årevis etter at de har kuttet ut sigarettene." 

Blandt ungdommen er det ikke "in" å røyke, men du verden så mange det er som bruker snus. Og snusen inneholder enda mer nikotin enn sigaretter. Jeg har også brukt snus i en periode, men hadde en ganske skremmende opplevelse. Plutselig begynte jeg å klø i området rundt munnen. I løpet av et par dager så jeg ut som et skrukketroll. Det tok over en uke med allergitabletter i dobbel dose og kortison - både i form av piller og krem - før jeg ble bra. Snus - nei takk!

Myndighetene har holdt på med sin skremselspropaganda i årevis og det har selvfølglig fått mange til å stumpe røyken. Nå ønsker helseministeren at sigarettpakkene skal være kjedeligst mulig og uten navn på fabrikkanten. Vil en navnløs, grå pakke være mindre attraktiv enn en med groteske bilder av ødelagte lunger? Vi får også stadig høre hvor mye en røyker koster samfunnet, men med det avgiftsnivået vi har på sigaretter, så har vi vel betalt inn ganske store summer til statskassen i løpet av livet. Det er det ingen som snakker om.

Hvis myndighetene skal få hele den norske befolkning til å stumpe røyken, må de kanskje forby alt salg over disk. La sigaretter bli reseptbelagt til dem som ikke klarer å slutte. Stoppe alle Harry-turer som mange røykere tar for å spare penger på tobakk. Da vil røykerne dø ut etterhvert og samfunnet vil bli røykfritt om ca. 50 år. I mellomtiden hadde det vært fint om vi som en ganske stor gruppe mennesker i alle samfunnslag, ikke ble behandlet som utskudd. 

TREN HUKOMMELSEN OG SPAR PENGER

Jeg tilhører det man kaller dessertgenerasjonen - etterkrigsbarna som har fått både i pose og sekk. Vel, ikke alle. Det ble også mer og mer vanlig med skilsmisser og mange - spesielt enslige mødre - har hatt det trangt. Da jeg fikk to barn med ett års mellomrom, sa jeg opp en god jobb og ble hjemme noen år. Den gangen var det ingen som snakket om pensjonspoeng og tanken på pensjonisttilværelsen var fjern. Etter skilsmissen satt jeg igjen med to små barn og freelancejobb som ingen blir rik av. Og de 14.000 kronene jeg nå får på konto hver måned, tillater ikke mange sprell før kontoen er tom. Derfor har jeg blitt ekstremt prisbevisst på mine gamle dager.

Ofte diskuterer pesjonister de høye levekostnadene seg i mellom. Mange er sesielt oppgitt over matvareprisene. Mat må vi jo ha. De kjøper små porsjoner og unner seg sjelden en god biff til middag. Men prisen på varene de har kjøpt, husker de ikke. "Nei, det har jeg da glemt" er standardsvaret. Dette har jeg hørt så ofte, at jeg har begynt å lure på om folk er
så sløve at de rett og slett ikke legger merke til prisene. Eller at de rett og slett har glemt dem i det øyeblikket de harn forlatt butikken.

Hva med å bruke det som hjernetrim? De eldre blir anbefalt å trimme hjerne for å holde den i gang. Da er det ikke dumt å trene seg opp til å huske prisene på det du putter i bæreposen.
Da kan du også lettere sammenligne fra butikk til butikk. Enkelte varer er betydelig billigere noen steder og det er verd å merke seg. Det blir fort penger av en tier her og en tier der.

Selv er jeg blitt veldig oppmerksom på priser etter at jeg ble pensjonist og har funnet ut at jeg kan spare mye på å kjøpe de store kjedenes egne produkter. Dessuten er det billigere å kjøpe i løs vekt. Hos REMA 1000 kan du for eksempel kjøpe løk til halv pris hvis du ikke griper en ferdigpakket strømpe. Og nå som de fleste av oss har fryser, er det veldig mye å spare ved å kjøpe store pakninger eller hel, frossen fisk. Laks og ørret koster betydelig mindre pr. kilo. Jeg deler dem opp i passende porsjoner og fryser dem ned igjen. Noen tror det ikke lar seg gjøre, men jeg har alri fått usmak på fisker selv om den har vært tint en gang ekstra. Det er heller ikke noe i veien for å filetere den. Hvis fisken er stor, pleier jeg å grave noe av den. Da har jeg rimelig selskapsmat i fryseren til en senere anledning.

Et annet og godt alternativ er å ta en tur over grensen en gang i mellom. Har du egen bil, kan du alltid få med en eller to til og dele på reisekostnadene. Ellers er det jo også arrangerte bussturer nettopp for pensjonister. Spesielt prisen på kjøtt og ost er mye lavere i Sverige, men det er også penger å spare på mye annet. Da er det en fordel å huske hva det koster i din lokale butikk slik at du kan sammenligne.

Alt dette høres kanskje kjedelig ut, men selv har jeg oppdaget at hukommelsen i hvertfall ikke er blitt dårligere.

BLÅBÆRVIN MED BRINGEBÆR

Jeg har alltid elsket å plukke bær, men ryggen setter en grense for hvor mye jeg greier å plukke i løpet av sesongen. Gleden var derfor stor da jeg fant blåbær i frysedisken til under 20 kroner pr. kilo hos REMA 1000. Bringebærene var det heller ingen avkrekkende pris på. Jeg har hørt at ren blåbærvin gjerne blir ganske emmen, så jeg bestemte meg for å prøve en kombinasjon. Damen i kassen så litt rart på meg da jeg lesset på ca. 6 kg av de blå og 2,5 kg bringebær. Hun tenkte sikkert at jeg hadde et formidablet forbruk av syltetøy.

OPPSKRIFT

8,5 kg bær

2,5 kg sukker

11 l vann

Tin bærene og stamp dem med en potetmoser i et gjæringsar. Jeg bruker disse karene gjennom hele prosessen fordi de er lette å gjøre rent. Du får kjøpt dem for en billig penge hos EUROPRIS. Kok opp vannet og rør ut sukkeret. Hell det kokende vannet over bærene. Hvis du ikke har stor nok kjele, gjør det ingeting om du bruker 6-7 l og fyller på resten etterpå. Når temperaturen har sunket til 25 grader, skal vingjær, gjærnæring og vinenzymer i karet. Nå skal det stå og godgjøre seg i 5 dager før bærene siles av. Jeg bruker et døslag med en gasklut over. Da får jeg minst mulig slagg med. 

Blåbær kan være litt vanskelige å få til å gjære. Derfor anbefales det å sette en forsats, men jeg har ikke gjort det. Bringebærene sørget for at gjæringen kom godt i gang nesten med en gang.

Etter å ha silt av bærene, satt jeg igjen med 17 l veske. Nå må gjæren ha mer sukker. Løs opp 1 kg i 5 liter vann. Pass på at temperaturen ikke er for høy før du heller det opp i karet og setter på lokk med gjærlås. Rist vinen forsiktig med et par dagers mellomrom. Jeg lot vinen stå til det pluppet i gjærlåsen med et par minutters mellomrom før jeg stoppet gjæringen. Da fikk jeg en frisk sommerlig rosevin Hvis du vil ha den søtere, kan den stoppes tidligere eller ettersøte før den tappes på flasker.

Når gjæringen er stoppet, må vinen ristes kraftig flere ganger om dagen til den er "død", d.v.s. at kullsyren er borte. Ellers kan det bli gjærsmak av vinen og det er jo ikke spesielt godt. Nå skal vinen klares. Jeg stakk om en gang før jeg satte til posene som følger med  "vinleggingssettet" fra EUROPRIS, men det er ikke nødvenig. Sett karet høyt og la det stå noen dager før du stikker om. Smak på den. Er den slik du vil ha den, kan den tappes på flasker. Er den litt for sur for deg, kan du tappe noe av den i en bolle og løse opp sukker, men vær forsiktig med for mye av det søte. Det kan fort bli FUN Light med bringeværsmak.

I dag oppdaget jeg at blåbærene begynner å bli modne og plukket 1 liter. Den havnet i fryseren og får vente til jeg får plukket mer, Så får vi se om det det blir nok til vin eller om det blir syltetøy til pannekakene.